tirsdag 13. november 2012

Lær meg å kjenne dine veie

Lær meg å kjenne dine veie
Og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg her fikk eie,
Er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede,
Jeg aldri feil på målet ser,
Og for hvert håp som dør her nede,
Får jeg et håp i himlen mer.

Lær meg å kjenne dine tanker
Og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker,
Så må du kalle motet frem!
Når jeg har tenkt meg trett til døden,
Si så hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
Bak tvil og vånde veller ut.

Men lær meg fremfor alt å kjenne
Din grenseløse kjærlighet,
Den som kan tusen stjerner tenne
Når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte,
Og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte,
Den gir oss mere enn den tok!



Denne sangen av Jacob Paulli er en av de som jeg ofte får for meg. Den ligger i tankene tidlig og sent. I dag da jeg våknet var den der igjen. Jeg går og nynner den for meg selv, og blir ikke ferdig med den. Jeg ønsker å kjenne Guds veier for meg og mitt liv. Det er det jeg ber om. Men er JEG villig til å gå den vei HAN vil? Det er DET som er spørsmålet. Kanskje det ikke passer inn i MINE planer. Men det står i Guds Ord:

 Jes 55:8  For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren;
Jes 55:9  som himmelen er høiere enn jorden, således er mine veier høiere enn deres veier, og mine tanker høiere enn deres tanker.

Og sant er det. Vi vet ikke hvilke veier Gud har for oss. Men hvis vi er villig til å gå dit Herren vil, og gjøre det Herren vil, og si det Herren vil, da er vi evig trygge og på vår vei hjem til hans evige Paradis.
Jacob Paulli var ingen hvem som helst. Faren var prost i København, og der ble sønnen født 24 mars i 1844. Han var københavner, og ble kapellan og senere sogneprest i Vår Frue kirke. Sin lengste tjenestetid fikk han likevel i Domkirken, hvor han var åndelig leder i 39 år som kapellan og domprost. I denne tiden ble han omtalt som «hovedstadens ypperste predikant»! Og Jacob Paulli var ikke prest bare for hoffet og overklassen, men for ungdommen og hele folket. «Vi gikk aldri forgjeves for å høre ham,» sier en av  de vanlige kirkegjengerne om ham. Forkynnelsen var preget av kjærlighet og alvor. Som teologisk meget konservativ deltog han aktivt i den kirkelige indremisjon. Han var også kongelig konfessionarius, storkorsridder og medlem av en rekke komiteer og styrer.
Jeg har ofte hørt folk fortelle om at Jacob Paulli skrev denne sangen etter at han hadde vært på sykebesøk og fant prestegården nedbrent og med hustru og barn i asken. Men det er feil. Det var han selv som ble funnet i brannruinene den morgenen. Om morgenen den 4. september i 1915 ble han funnet brent i hjel i asken på sitt eget soverom i stiftsprestegården i København, vel sytti år gammel.


http://www.youtube.com/watch?v=ZbMD_zAqSr0