søndag 18. mars 2012

Et hjerte fullt av uro

  For om lag 150 år siden vandret en mann gjennom gatene i den kanadiske byen Ontario. Han hadde en vedsag og en hest som trakk vognen med sagen. En rik mann fikk øye på ham og sa til en venn: «Han ser ut til å være en edruelig mann. Jeg vil leie ham til å sage ved for meg.» Vennen sa: «Han der heter Joseph Scriven. Han vil nok ikke sage ved for deg. Han hjelper bare slike som trenger ved og ikke kan betale for den.» Denne replikkvekslingen ga et godt bilde av Joseph Medlicott Scriven, et ivrig medlem av den kristne retningen Plymouth Brethren, som tok Jesu bergpreken bokstavelig.
  Scriven ble født i Dublin i Irland i 1819. Han ble forelsket i en vakker, ung kvinne, men på selve bryllupskvelden druknet hun ved en ulykke.
  Scriven kom aldri over dette sjokket. Han la ut på vandring og håpte at han skulle glemme sin sorg. Da han var 25 år gammel, slo han seg ned i Canada.
  Han ville gjerne hjelpe mennesker rent praktisk, spesielt fattige enker og syke. Han arbeidet ofte uten å ta imot lønn, og de som kjente ham, vurderte ham som en vennlig mann, men samtidig noe original.
  Senere ble han forslsket igjen og la planer for å gifte seg med en godhjertet kanadisk kvinne. Men igjen ble han rammet av tragedie. Forloveden døde av lungebetennelse.

  Sangen blir sunget på mange språk. Her er et utdrag av 7 forskjellige språk:

   http://www.youtube.com/watch?v=ovDZGneacMo&feature=related
  I 1855 kom en venn på besøk til Scriven mens han var syk, og vennen oppdaget et dikt som den syke hadde skrevet til sin gamle mor i Irland, landet som lå så langt borte. Scriven hadde ikke penger til å besøke henne, men han hadde planer om å sende diktet som en oppmuntring. Han kalte det: «Be uavlatelig.» Da vennen spurte om hvordan diktet var blitt til, svarte vistnok Scriven : «Herren og jeg samarbeidet om å skrive det.»
  Scriven hadde aldri tenkt at diktet skulle offentliggjøres, men det ble kjent og spredt omkring. I 1868 satte Charles Converse melodi til, og ga diktet tittelen: «Hvilken venn vi har i Jesus.» Det er blitt en av de kristne sangene som synges mest i hele verden.

  Hvilken venn vi har i Jesus! Alt han vet og alt formår.
  Tyngste byrde han oss letter når i bønn til ham vi går.
  Akk, men titt vår fred forstyrres, sorg og uro blir vår lønn,
  alt fordi vi ikke bringer alle ting til ham i bønn.

  Og siste vers lyder slik:

  Er ditt hjerte fullt av uro? Tror du trengsler forestår?
  Jesus er den beste tilflukt når til ham i bønn du går.
  Bedre venn kan ingen finne enn Guds egen kjære Sønn.
  Bær i gleden som i sorgen alle ting til ham i bønn.

  Historien om Joseph Scriven er fortalt av Lindsey Terry, og han forteller at Scriven døde i 1886. På minnesmerket over ham står teksten: «Han kan hjelpe, han kan trøste, tal til ham om alt i bønn.»

1 kommentar:

  1. Tusen takk for at du delte dette med oss!!!!!!!
    En gripende historie!!!!!!!
    Gud velsigne deg og dine med alt godt!!!!!!!
    Hilsen Jan Samuel

    SvarSlett