Ateistisk professor og kristen student: Gud er ond?
En universitets professor på en velkjent skole for høyere læring utfordra sine studenter med dette spørsmålet: “Skapte Gud alt som eksisterer?”
En student svarte modig, “Ja, det gjorde Han!”
“Gud skapte alt?” spurte professoren.
“Ja sir, det gjorde Han virkelig”, svarte studenten.
Professoren svarte, “Hvis Gud skapte alt; så skapte Gud ondskapen. Og, siden ondskap eksisterer, og ifølge prinsippene om at arbeidet definerer hvem vi er, så kan vi anta at Gud er ond.”
Studenten ble stille og svarte ikke på professorens hypotetiske definisjon. Professoren, ganske fornøyd med seg selv, skrøt til studentene at han nok en gang hadde bevist at den kristne troa var en myte.
En annen student rakk opp handa og sa, “Kan jeg spørre deg et spørsmål, professor?”
“Selvfølgelig”, svarte professoren.
Studenten reiste seg og spurte, “Professor, eksisterer kulde?”
“Hva slags spørsmål er det? Selvfølgelig eksisterer det. Har du aldri frysi?”
De andre elevene kniste av den unge mannens spørsmål.
Han svarte så, “Vel faktisk sir, kulde eksisterer ikke. I henhold til fysikkens lover, det vi ser på som kulde er i virkeligheten fraværet av varme. Hver kropp og objekt kan studeres når det har eller sender energi, og varme er det som en kropp eller materie har og sender energi. Det absolutte nullpunkt (-273 grader celsius) er det totale fraværet av varme; og all materie blir kraftløst og ute av stand til å reagere ved denne temperaturen. Kulde eksisterer ikke. Vi har skapt dette ordet til å beskrive hvordan vi føler det når det ikke er varme.”
Studenten fortsatte, “Professor, eksisterer mørke?”
Professoren responderte, “Selvfølgelig gjør det det”
Den unge mannen svarte, “Nok en gang tar du feil sir, for mørke eksisterer heller ikke. Mørke er i virkeligheten fraværet av lys. Lys kan vi studere, men ikke mørket. Faktisk kan vi bruke Newtons prisme til å skille hvitt lys inn i mange farger og studere de varierende bølgelengdene av hver farge.
Du kan ikke måle mørke. En enkel lysstråle kan bryte gjennom en verden av mørke og lyse den opp. Hvordan kan du vite hvor mørkt et spesielt område er? Du måler mengden av lys tilstede, gjør du ikke? Mørke er et begrep mennesket har laget for å beskrive hva som skjer når det ikke er noe lys til stede.”
Til slutt spurte den unge mannen, “Sir, eksisterer ondskap?”
Nå svarer professoren, “Selvfølgelig, som jeg allerede har sagt. Vi ser det hver eneste dag. Det er daglige eksempler av menneskers grusomhet mot hverandre. Den finnes i utallige kriminelle handlinger og vold overalt i verden. Disse manifestasjonene er ikke noe annet enn ondskap!”
Til dette svarte studenten, “Ondskap eksisterer ikke, sir, eller det eksisterer ihvertfall ikke i seg selv. Ondskap er ganske enkelt fraværet av Gud. Det er akkurat som mørke eller kulde, et ord som mennesker har laget for å beskrive Guds fravær. Gud skapte ikke ondskap. Ondskap er resultatet av hva som skjer når mennesker ikke har Guds kjærlighet til stede i hjertet. Det er som kulde som kommer når det ikke er varme, eller mørke som kommer når det ikke er lys.”
Dette var en meget god lignelse/historie; har du forfattet den selv? Jeg kunne tenke meg å publisere den på min blogg, i sammenheng med at jeg i går skrev et innlegg om "Den klare tanke!". Hele historien er et så godt eksempel på hvordan man kommer frem, akkurat, til en klar tanke! Får jeg din tillatelse, så legger jeg i samme vending en link til din blogg.
SvarSlettUansett, historiens poeng er veldig treffende. Jeg tror at det er sant at det onde ikke har noen eksistens i seg selv, og derfor er det ondt. Kierkegaard beskrev syndens mekanisme; at det hele tiden annulerer seg selv, ergo har det ingen virkelig eksistens i forhold til Gud - fordi, Gud er allmektig i eksistensen.
Jeg tror også på bekjennelsens kraft: når vi bekjenner synd, så bekrefter vi for Gud at synden ikke har eksistens, men at vår virkelighet er i Kristus, i kraft av vår tro på ham. Kristus er det eneste sanne holdepunkt som har eksistens, og alt som ikke dras mot hans virkelighet, ved tro, det trekkes mot det onde. Eller som Paulus sier: "Alt som ikke skjer i tro, er synd".
Det er ikke rart at ateister oppfatter kristendommen som den mest forferdelige av alle religiøse forestillinger, fordi de blir så ettertrykkelig klar over den tomhet som de fyller med intet. I dette tomrommet er det umulig å finne en vedvarende identitet - som dras opp til et evighetsperspektiv. I dette tomrommet "drikker de sitt eget vann", og har ingen tilgang til det Vann som veller opp til evig liv.
Nei, ateister har min medfølelse, det kan jeg ikke fornekte; det må være grusomt å forholde seg til ondskap som om det var det eneste "virkelige" - humanetisk skrøpelighet kommer aldri til å bli noen mal for absolutt godhet . . .
Denne fant jeg på internettet for en stund siden. Den kan brukes av alle.
SvarSlettJeg er enig med deg i det du skriver. Hvis et menneske ikke har Gud med seg i hverdagen, har det mennesket kun mørket malt foran sine øyne og ser ikke lyset. For at ufrelste mennesker skal ha mulighet for å se lyset, må vi forkynne evangeliet for dem.
Du må gjerne legge en link til min blogg. Bare hyggelig det.