Fokus på Golgata

For noen år siden var jeg på et møte der Emanuel Minos talte. Jeg tok opp talen. Der kom han inn på noe jeg festet meg med:

"For noen år siden ble jeg intervjuet av en svensk avis. Av gammel vane har jeg alltid vært forsiktig med uttalelser til ikke-kristne journalister. Avisen det gjelder har gjennom tidene vært kjent for sin kritiske holdning til troende forkynnere. Journalisten var på alle måter vennlig og spurte om dagligdagse forhold som virket intetsigende og ufarlige. Men da han skulle gå, sa han plutselig: «Minos, är Ni högreorienterat eller är Ni vänsterorienterat?

Der kom det!

Overrumplet stod jeg stille en stund og visste ikke hva jeg skulle svare. Jeg ba en liten bønn inni meg. Nærmest barnslig og på alle måter naivt slapp det ut av meg: «Journalist, jag är Golgataorienterat.» Nå var det han som ble forbauset. Med åpen munn så han på meg og sa: «Va-va vad det Ni sa?»

Jeg svarte journalisten igjen: «Jag är Golgataorienterat.»

I forbindelse med at Jesus ble korsfestet har både Lukas og Johannes kommet med noen spesielle detaljer: «Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre.» (Luk 23,33) Og videre: «Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem.» (Joh 19,18) I tillegg bør vi merke oss hva som står på et annet sted: «Den dagen ble Herodes og Pilatus venner.» De hadde tidligere ligget i fiendskap med hverandre. Og de skulle begge være med på å korsfeste Jesus.

Med en tornekrone på hodet og en blodig og gjennomstungen hånd til høyre, og en like blodig gjennomstungen hånd til venstre skulle Jesus i smerte rope: «Det er fullbrakt!» Korset dannet en horisontal linje hvor Jesu hode var vendt mot en forsonende himmel og hans føtter mot en syndefull jord. Vertikalt strakte han hendene ut til høyre og venstre til nåde for alle uansett.

Som troende bør vi være varsomme med den polarisering som finner sted for tiden. Vår oppgave er å formidle evangeliet til alle uten forbehold. I misjonsbefalingen ber Jesus oss om å gjøre alle folkeslag til disipler. «Alle folkeslag» innebærer alle slags mennesker. Det er en utfordring samtidig som det er et privilegium.

Evangelisasjon og misjon er et være eller ikke være for oss som kristne. Og jeg ber ikke om unnskyldning for en slik uttalelse. For det er bare ett navn under himmelen som vi kan bli frelst ved. Og det er navnet Jesus. Derfor skal vi formidle evangeliet til fattig og rik, høy eller lav, kjent så vel som fremmed. En av apostlene sier: «Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet.» Derfor bør vi som troende være Golgataorientert i ordets dypeste mening."