fredag 13. mai 2011

Løgnen i tiden

Tar vi konsekvensen av å si SANNHETEN?


Apgj 4:


8  Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: ( Fylt av Den Hellige Ånd, det gjør en forskjell) Folkets rådsherrer og Israels eldste!


9  Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot et sykt menneske, og skal svare for hva han er blitt helbredet ved,


10  så la det være kunngjort for dere alle og for hele Israels folk, at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, han som Gud oppreiste fra de døde – ved ham står denne mann helbredet for deres øyne.


11  Han er den steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein.


12  Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.


Det er en kraftig erkjennelse. Står vi ved den? Tar vi konsekvensene av å si det? Tror vi det er sant? Kanskje det er der vi må begynne. Hvis en tror det er sant, så ønsker en å fortelle hvordan mennesker skal bli frelst. Og det er veldig, veldig viktig for oss å stå ved sannheten. Det er det mange eksempler på. Josafat  var konge i Juda. Kong Akab var konge i Israel. Josafats sønn hadde giftet seg med dattera til Akab, så de hadde et slektsskap på grunn av det. De var blitt enige om at hvis det blir krig så står vi sammen (1 Kong 22:4). Da Akab ville gå i krig mot Syria, sa Josafat til Akab: 1 Kong 22


3  Da sa Israels konge til sine tjenere: Vet dere ikke at Ramot i Gilead hører oss til? Og vi sitter stille og tar det ikke fra kongen i Syria!


4  Og han sa til Josafat: Vil du dra med mig i krig til Ramot i Gilead? Josafat svarte Israels konge: Som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester.


5  Og Josafat sa videre til Israels konge: Søk likevel først å få vite hva Herren sier!


6  Da kalte Israels konge profetene sammen. Det var omkring fire hundre mann. Og han spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra opp! Herren vil gi det i kongens hånd.


Tenk dere, det er forunderlig altså. Omkring fire hundre profeter, åpne for løgnens ånd. Jeg tror de VISSTE at det budskapt de forkynte for kongen var løgn.Kongen visste også at det profetene hans forkynte var løgn. Det var egentlig ikke en profeti, men mer en spådom. Men Josafat var urolig. Han kjente i sin ånd at her er det noe som ikke stemmer.


7  Men Josafat sa: Finnes det ikke en annen av Herrens profeter her, så vi kan spørre Herren til råds gjennom ham?


8  Israels konge svarte Josafat: Det finnes en til, og vi kan spørre Herren til råds gjennom ham. Men jeg hater ham, fordi han ikke spår godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulle ikke tale slik.


9 Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn!


13 Budet som var gått for å hente Mika, sa til ham: Profetene spår med én munn godt for kongen. La nå også dine ord stemme overens med deres, og spå godt!


Budbæreren ville gjøre en avtale med Mika om å underslå sannheten. Han ville ha Mika til å si det samme som kongens profeter. Det er også mange som gjør det i dag. De blir spurt om å underslå sannheten, og de gjør det. Det finnes så mange predikanter, menighetsledere, prester, bibellærere eller hva de nå er som underslår sannheten for å bli æret av "konger" og myndigheter. Men Mika lot seg ikke sette i bås.


14  Mika svarte: Så sant Herren lever: Det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.


Hvor mange er det som tør å gjøre det i dag? Ikke mange vil jeg påstå. Vi hører og leser nesten daglig om "guds" menn som taler det som løgnens ånd sier de skal tale. Og de gjør det med velbehag. Så kom Mika til kongen og fortalte sannheten. Kongen hatet Mika fordi han alltid profeterte det som Herren sa.


15  Da han nå kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la det være? Han svarte: Dra opp! Så skal du ha lykken med deg, og Herren skal gi byen i kongens hånd.


16  Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg ha deg til å sverge på at du ikke skal tale annet til meg enn sannheten i Herrens navn?


Her ble Akab satt på en en prøve av profeten. Kongen visste nok at Mika sa dette for å sette ham på prøve. Kongen var sikker i sin sak.


17  Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som en saueflokk uten gjeter. Og Herren sa: Disse har ingen herre, la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus!


18  Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til deg? Han spår ikke godt om meg, bare ondt!
Det som ble enden på at Mika sa sannheten, var at han ble satt i fengsel. Han skulle sitte i fengsel til kongen kom helskinnet hjem igjen fra krigen.


26  Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas.
27  Og si til dem: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på knapp tildeling av vann og brød til jeg kommer uskadd hjem igjen!


28  Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennom meg. Og han sa: Hør dette, alle folk.


Det hadde sin konsekvens for Mika å si sannheten. Han ble satt i fengsel for sin trofasthet mot Gud. De fire hundre andre gikk klar.
Jeg ønsker å fortelle at Jesus er veien og sannheten og livet. Det finnes ikke frelse utenom Jesus. Forkynner en Jesunavnet, får det sine konsekvenser. Herre, må jeg være beredt på å ta konsekvensen av å være din tjener. Må jeg være beredt på å ta konsekvensen av å fortelle sannheten. Det jeg skrev innledningsvis, det tror jeg er sant. Det er ikke frelse i noen annen. Det fine med det her er at det er ikke jeg som sier det. Det er Guds Ord. Og noe annet som er fint, det er det at denne frelsen er tilgjengelig i dag. Du er innbudt til Jesus. Innbudt til å ta imot redningen, ta imot frelsen. Så må du velge. Og kan hende de gjør med deg som Akab gjorde mot Mika, at du blir satt i fengsel, gjør deg vondt, gjør narr av deg, eller ler av deg, eller fryser deg ut på arbeidsplassen. Det vil få konsekvenser. Enda mer nå enn det har vært. Vi trenger Den Hellige Ånd, slik som Peter da han sto fram. Det var en voldsom forandring på Peter. Han sto fram, og jeg tror han var rett i ryggen da han talte til rådsherrene og Israels eldste. Måtte Herren styrke oss. Må Herren være med oss og hjelpe oss i vår hverdag så vi kan stå oppreist for Jesus. Så vi kan stå oppreist for Israel. La oss stå oppreist for hverandre. Jeg ønsker at vi skal stå sammen for Jesus.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar