Jeg fant et brev som er skrevet av Dr. Henrick Johnson fra Philadelphia. Det er de klareste kommentarene jeg noen gang har lest om dette emnet. Og hver eneste kristen i verden i dag burde lese dette brevet. Jeg gjengir det her:
Vinen er en spotter. Dette er Guds Ord. Det er ingen som er i tvil om at det er berusende vin det er snakk om. Hvorfor kaller Gud den for en spotter? Det er sikkert fordi det er skadelig å drikke for mye av den. Kjøtt er også skadelig hvis en spiser for mye. Men er kjøtt en spotter?
Jeg tror vi alle må være enige i at vinen er en spotter på grunn av dens iboende egenskap - det er noe i selve vinen som gjør at de som drikker blir lurt til å drikke for mye. Dette "noe" er alkohol. Den bedrar menneskene. Virkningen kommer gradvis, nesten umerkelig. Den er forførende, og dessverre kan den rive med seg den beste og edleste før de vet ordet av det. Slik var det Noa ble narret da han drakk vin og ble full. Slik narret den Efraim og Juda, prest og profet, da de drakk av vinen. Det ligger i selve vinens natur, som en viktig bestanddel, denne forføreriske makt.
Derfor er det at skriften formaner oss: "Det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, eller for fyrster å drikke sterk drikk. For da glemmer de lov og orden og fordreier retten for de undertrykte."
Av denne grunn kommer også befalingen: "Se ikke på vinen, hvor rød den er, hvordan den perler i begeret, hvor lett den går ned."
Slik beskrives selve de egenskapene som gir vinen dens forførende makt. Slik er alkoholen. Det er ingen tvil om at det er den alkoholholdige vinen det her siktes til, og det er denne slags vin vi blir høytidelig befalt at vi ikke skal se på, for den er en "spotter". Falskheten til denne "ormen" ligger i sammensetningen, og til slutt kommer "ormebittet".
Men dette er så langt fra den vinen som ble brukt til å symbolisere den fest som den guddommelige visdom innbød til, og som Guds Sønn innbyr sin menighet til, når han sier: "Spis og drikk, mine venner"
Det som skriften advarer imot, det er den vinen som narret og vanæret Noa, som narret en hel nasjon, også Guds hellige menn, til drikkfeldighet, den vinen som konger og fyrster ikke må drikke, for at de ikke skal miste sin dømmekraft og glemme lov og rett! Den vinen det er tale om når det står: "Spis og drikk, mine venner", kan jo ikke være den vinen som er en spotter og en forfører på grunn av sin berusende egenskap!
Det kan ikke være denne slags vin som jødene kom sammen for å drikke, som en gudstjeneste for Herren i templet!
Bevisene er jo så overveldende, og det finnes ikke noe i Guds Ord som gjør at vi skulle tvile på det! Det er heller ikke spørsmål om bruken av vinen som et symbol, hverken på barmhjertighet eller vrede. For så kunne en stille et nytt, pinlig spørsmål; "Ville Gud kalle noe for en spotter, og deretter presse spotteren til menneskenes lepper?" Ville han forby mennesker å se på den, og deretter gi den til dem for at de skal drikke den? Jeg tror vi ut fra dette kan slutte at det må være tale om to slags vin. Jeg skulle tro det ville være umulig å komme til noe annet resultat, så lenge det ikke foreligger noe sikkert bevis hverken for det ene eller det andre.
Men hvis vi nå tenker oss at det er en ennen slags vin som Guds ord snakker om, en vin som ikke beruser, en vin som ikke har gjæret og som dermed ikke inneholder alkohol - hva så? Er det ikke da all slags mulig grunn til å tro at det er denne vinen Skriften omtaler som en velsignelse som gjør menneskets hjerte glad?
La oss nå gå til loven og vitnesbyrdet: Gud truet Moab med ødeleggelse og sa(Jes 16:10): "Glede og fryd blir tatt bort fra frukthagene, og i vingårdene høres ingen gledessang, intet jubelrop. Ingen tråkker vin i pressekarene. Fryderopet gjør jeg ende på. Og i Jer 48:33 leser vi: "Jeg gjør ende på vinen i pressekarene. Ingen skal trå pressen med fryderop. Det lyder rop som ikke er fryderop."
Gedalja, som babylonerkongen hadde satt til styresmann over byene i Juda, ga følgende ordre til jødene(Jer 40:10): "Dere skal samle vin og frukt og olje og fylle karene deres."
Og videre står det i vers 12: Og de samlet vin og frukt i stor mengde." Bibelen taler også om vinkrukker som er fylt av ny vin, at det "finnes saft (eng. evers. - vin) i druene"; og den sier om druene og om denne saften (vinen) og i denne sammenheng, at "det er velsignelse i dem".
Her hentydes det stadig vekk til den rene, ugjærete druesaften som nettopp er tråkket ut i vinpressen, fra druer som er komeet rett fra vingården, og også saft som ennå er i druene. Og denne druesaften er stadig vekk, og av jødene selv i deres Skrifter, blitt kalt vin, både yayin og tirosh.
Det tyder ikke akkurat på noen særlig logisk sans når en så hevder at det er denne samme vinen som ellers blir kalt for en "spotter". Det forføreriske, listige ormeelementet har ennå ikke inntatt denne vinen, for det trengs noe tid og en prosess for å fremstille alkohol.
Det som det er snakk om er altså den enkle, ugjærete druesaften, akkurat som den ugjærete eplemosten en får når en leverer epler på en fruktpresse. Og det er saft av denne type Gud omtaler når han sier at "det er velsignelse i den". Dette er altså den bibelske forskjellen mellom disse to slags "vin". Det er ikke en ny fortolkning som er laget for at den skal passe i vår moderne kritiske situasjon. Det er Guds Ord som skisserer den.
Er så forskjellen bare bagatellmessig? Er det ingen annen forskjell enn den som finnes mellom karakteristikken "en velsignelse" og "en spotter?" Begge to ble jo av jødene kalt for "vin", fordi vin, eller yayin, er en fellesnevner som blir brukt om all slags druesaft, både sur og søt, gammel og ny, gjæret og ugjæret.
Men så sier noen: Ordet vin betyr gjæret druesaft, med mindre det er brukt billedlig, eller nærmere beskrevet av et tilleggsord eller - setning."
Hvordan kan vi vite det? Rett nok er det avsnitt hvor saken er klar, hvor sammenhengen tydelig viser at den vinen det er tale om er berusende.
Men det finnes også andre avsnitt, som for eksempel de som er nevnt ovenfor, hvor det like tydelig går fram av sammenhengen at vinen det er tale om, ikke er alkoholholdig.
Så er det atter andre avsnitt hvor Gud godkjenner vin og bruk av den men hvor det ikke finnes noe bevis for at vinen er berusende! Hva annet enn ren spekulastiv bevisførsel er det da som frekt registrerer alle disse avsnittene som forsvar for den gjærete vin? Hvorfor skal vi uten videre godta at det er alkoholholdig vin det er tale om i alle disse tilfellene? Uten den aller minste skygge av bevis skal en altså forsøke å få Guds godkjenning av en berusende betydning av en tvilsom glose! Den sunne fornuft protesterer mot en så meningsløs påstand. Det finnes ikke en eneste filologisk begrunnelse for at det skulle være slik. Derimot er det en mengde moralske årsaker til at det ikke er slik. Ordet er brukt om ikkeberusende vin, det ble brukt slik av jødene, og beviset finnes i Guds Ord. Og til en slik vin er det gitt en guddommelig godkjenning. Når så det samme guddommelige ordet andre steder blir knyttet sammen med den samme guddommelige sanksjon, er vi nødt til å tro at det er den samme slags vin det er tale om, hvis det da ikke uttrykkelig er sagt noe annet.
La meg anføre enda et bevis, som vel må fjerne enhver tvil. Var det alminnelig i oldtiden at en oppbevarte og brukte denne druesaften som ble kalt vin, i ugjæret tilstand? Uten tvil: Ja! Bevis for dette kan en finne hos nær sagt enhver klassisk forfatter, både Platon, Columella, Plinius og Aristoteles. På samme måte er det med Horats, Homer og Plutark. Noen av disse oldtidens forfattere gir detaljerte beskrivelser av selve prosessen med koking, firtrering og sterilisering som gjorde at vinen holdt seg i ugjæret tilstand. Dette blir bekreftet av en mengde lærde forskere- som f.eks. Anthon i sin Dictionary of Greek and Roman Antiquities, erkebiskop Potter i sitt verk om Grecian Antiquities, Smith i sin Dictionary of the Bible, og en rekke andre. Moses Stuart, kongen blant filologer, har sagt: "Alle fakta viser at en i oldtiden ikke bare ønsket å oppbevare vinen i ugjæret tilstand, men de anså den også for både å ha bedre smak og være av bedre kvalitet enn gjæret vin." Det er ingen skikk fra oldtiden som er underbygget av bedre og flere bevis enn denne.
Dermed var det altså to slags vin en brukte i oldtiden. Den ene var søt, behagelig, forfriskende ugjæret. Den andre var oppildnende og berusende. Begge slag ble kalt "vin". Hvor naturlig er det ikke å si om den første: "Det er velsignelse i den, den gjør hjertet glad!" Like naturlig er det å si om den andre. "Det er bedrag i den - den bringer smerte og sorg!" Dermed er det ingen vanskelighet å få de ulike skriftsteder til å passe med hverandre. Bibelen gir ikke noen blankofullmakt til "begersvingerne". Den gir ikke noe våpen i hendene til drankere og vinhandlere. Og den samme absolutte forpliktelse som kjærlighetens lov legger på en når det gjelder ens holdning til vin, den samme forpliktelse har en også overfor samvittigheten og hjertet. Det er ikke noe som sier noe annet.
Jeg tror ikke at det å drikke vin i og for seg er synd. Jeg tror ikke at noen menighet ville opphøye det til et disiplinspørsmål. Derimot er jeg helt sikker på at en kristen som er kjent for både i ord og handling å forsvare skåling og drikking, han tar på seg et forferdelig ansvar. Virkningen av en slik holdning i liv og lære er merkbar langt utover den krets som den kristne selv kommer i kontakt med. Og jo høyere posisjon den kristne har, desto større innflytelse vil hans ord og gjerninger ha. Og blant de titusener som hvert år blir ødelagt av alkohol, finnes også dem som hans lysende eksempel ble en anstøtsstein for og som ledet til fall!
Vinen er en spotter. Dette er Guds Ord. Det er ingen som er i tvil om at det er berusende vin det er snakk om. Hvorfor kaller Gud den for en spotter? Det er sikkert fordi det er skadelig å drikke for mye av den. Kjøtt er også skadelig hvis en spiser for mye. Men er kjøtt en spotter?
Jeg tror vi alle må være enige i at vinen er en spotter på grunn av dens iboende egenskap - det er noe i selve vinen som gjør at de som drikker blir lurt til å drikke for mye. Dette "noe" er alkohol. Den bedrar menneskene. Virkningen kommer gradvis, nesten umerkelig. Den er forførende, og dessverre kan den rive med seg den beste og edleste før de vet ordet av det. Slik var det Noa ble narret da han drakk vin og ble full. Slik narret den Efraim og Juda, prest og profet, da de drakk av vinen. Det ligger i selve vinens natur, som en viktig bestanddel, denne forføreriske makt.
Derfor er det at skriften formaner oss: "Det sømmer seg ikke for konger å drikke vin, eller for fyrster å drikke sterk drikk. For da glemmer de lov og orden og fordreier retten for de undertrykte."
Av denne grunn kommer også befalingen: "Se ikke på vinen, hvor rød den er, hvordan den perler i begeret, hvor lett den går ned."
Slik beskrives selve de egenskapene som gir vinen dens forførende makt. Slik er alkoholen. Det er ingen tvil om at det er den alkoholholdige vinen det her siktes til, og det er denne slags vin vi blir høytidelig befalt at vi ikke skal se på, for den er en "spotter". Falskheten til denne "ormen" ligger i sammensetningen, og til slutt kommer "ormebittet".
Men dette er så langt fra den vinen som ble brukt til å symbolisere den fest som den guddommelige visdom innbød til, og som Guds Sønn innbyr sin menighet til, når han sier: "Spis og drikk, mine venner"
Det som skriften advarer imot, det er den vinen som narret og vanæret Noa, som narret en hel nasjon, også Guds hellige menn, til drikkfeldighet, den vinen som konger og fyrster ikke må drikke, for at de ikke skal miste sin dømmekraft og glemme lov og rett! Den vinen det er tale om når det står: "Spis og drikk, mine venner", kan jo ikke være den vinen som er en spotter og en forfører på grunn av sin berusende egenskap!
Det kan ikke være denne slags vin som jødene kom sammen for å drikke, som en gudstjeneste for Herren i templet!
Bevisene er jo så overveldende, og det finnes ikke noe i Guds Ord som gjør at vi skulle tvile på det! Det er heller ikke spørsmål om bruken av vinen som et symbol, hverken på barmhjertighet eller vrede. For så kunne en stille et nytt, pinlig spørsmål; "Ville Gud kalle noe for en spotter, og deretter presse spotteren til menneskenes lepper?" Ville han forby mennesker å se på den, og deretter gi den til dem for at de skal drikke den? Jeg tror vi ut fra dette kan slutte at det må være tale om to slags vin. Jeg skulle tro det ville være umulig å komme til noe annet resultat, så lenge det ikke foreligger noe sikkert bevis hverken for det ene eller det andre.
Men hvis vi nå tenker oss at det er en ennen slags vin som Guds ord snakker om, en vin som ikke beruser, en vin som ikke har gjæret og som dermed ikke inneholder alkohol - hva så? Er det ikke da all slags mulig grunn til å tro at det er denne vinen Skriften omtaler som en velsignelse som gjør menneskets hjerte glad?
La oss nå gå til loven og vitnesbyrdet: Gud truet Moab med ødeleggelse og sa(Jes 16:10): "Glede og fryd blir tatt bort fra frukthagene, og i vingårdene høres ingen gledessang, intet jubelrop. Ingen tråkker vin i pressekarene. Fryderopet gjør jeg ende på. Og i Jer 48:33 leser vi: "Jeg gjør ende på vinen i pressekarene. Ingen skal trå pressen med fryderop. Det lyder rop som ikke er fryderop."
Gedalja, som babylonerkongen hadde satt til styresmann over byene i Juda, ga følgende ordre til jødene(Jer 40:10): "Dere skal samle vin og frukt og olje og fylle karene deres."
Og videre står det i vers 12: Og de samlet vin og frukt i stor mengde." Bibelen taler også om vinkrukker som er fylt av ny vin, at det "finnes saft (eng. evers. - vin) i druene"; og den sier om druene og om denne saften (vinen) og i denne sammenheng, at "det er velsignelse i dem".
Her hentydes det stadig vekk til den rene, ugjærete druesaften som nettopp er tråkket ut i vinpressen, fra druer som er komeet rett fra vingården, og også saft som ennå er i druene. Og denne druesaften er stadig vekk, og av jødene selv i deres Skrifter, blitt kalt vin, både yayin og tirosh.
Det tyder ikke akkurat på noen særlig logisk sans når en så hevder at det er denne samme vinen som ellers blir kalt for en "spotter". Det forføreriske, listige ormeelementet har ennå ikke inntatt denne vinen, for det trengs noe tid og en prosess for å fremstille alkohol.
Det som det er snakk om er altså den enkle, ugjærete druesaften, akkurat som den ugjærete eplemosten en får når en leverer epler på en fruktpresse. Og det er saft av denne type Gud omtaler når han sier at "det er velsignelse i den". Dette er altså den bibelske forskjellen mellom disse to slags "vin". Det er ikke en ny fortolkning som er laget for at den skal passe i vår moderne kritiske situasjon. Det er Guds Ord som skisserer den.
Er så forskjellen bare bagatellmessig? Er det ingen annen forskjell enn den som finnes mellom karakteristikken "en velsignelse" og "en spotter?" Begge to ble jo av jødene kalt for "vin", fordi vin, eller yayin, er en fellesnevner som blir brukt om all slags druesaft, både sur og søt, gammel og ny, gjæret og ugjæret.
Men så sier noen: Ordet vin betyr gjæret druesaft, med mindre det er brukt billedlig, eller nærmere beskrevet av et tilleggsord eller - setning."
Hvordan kan vi vite det? Rett nok er det avsnitt hvor saken er klar, hvor sammenhengen tydelig viser at den vinen det er tale om er berusende.
Men det finnes også andre avsnitt, som for eksempel de som er nevnt ovenfor, hvor det like tydelig går fram av sammenhengen at vinen det er tale om, ikke er alkoholholdig.
Så er det atter andre avsnitt hvor Gud godkjenner vin og bruk av den men hvor det ikke finnes noe bevis for at vinen er berusende! Hva annet enn ren spekulastiv bevisførsel er det da som frekt registrerer alle disse avsnittene som forsvar for den gjærete vin? Hvorfor skal vi uten videre godta at det er alkoholholdig vin det er tale om i alle disse tilfellene? Uten den aller minste skygge av bevis skal en altså forsøke å få Guds godkjenning av en berusende betydning av en tvilsom glose! Den sunne fornuft protesterer mot en så meningsløs påstand. Det finnes ikke en eneste filologisk begrunnelse for at det skulle være slik. Derimot er det en mengde moralske årsaker til at det ikke er slik. Ordet er brukt om ikkeberusende vin, det ble brukt slik av jødene, og beviset finnes i Guds Ord. Og til en slik vin er det gitt en guddommelig godkjenning. Når så det samme guddommelige ordet andre steder blir knyttet sammen med den samme guddommelige sanksjon, er vi nødt til å tro at det er den samme slags vin det er tale om, hvis det da ikke uttrykkelig er sagt noe annet.
La meg anføre enda et bevis, som vel må fjerne enhver tvil. Var det alminnelig i oldtiden at en oppbevarte og brukte denne druesaften som ble kalt vin, i ugjæret tilstand? Uten tvil: Ja! Bevis for dette kan en finne hos nær sagt enhver klassisk forfatter, både Platon, Columella, Plinius og Aristoteles. På samme måte er det med Horats, Homer og Plutark. Noen av disse oldtidens forfattere gir detaljerte beskrivelser av selve prosessen med koking, firtrering og sterilisering som gjorde at vinen holdt seg i ugjæret tilstand. Dette blir bekreftet av en mengde lærde forskere- som f.eks. Anthon i sin Dictionary of Greek and Roman Antiquities, erkebiskop Potter i sitt verk om Grecian Antiquities, Smith i sin Dictionary of the Bible, og en rekke andre. Moses Stuart, kongen blant filologer, har sagt: "Alle fakta viser at en i oldtiden ikke bare ønsket å oppbevare vinen i ugjæret tilstand, men de anså den også for både å ha bedre smak og være av bedre kvalitet enn gjæret vin." Det er ingen skikk fra oldtiden som er underbygget av bedre og flere bevis enn denne.
Dermed var det altså to slags vin en brukte i oldtiden. Den ene var søt, behagelig, forfriskende ugjæret. Den andre var oppildnende og berusende. Begge slag ble kalt "vin". Hvor naturlig er det ikke å si om den første: "Det er velsignelse i den, den gjør hjertet glad!" Like naturlig er det å si om den andre. "Det er bedrag i den - den bringer smerte og sorg!" Dermed er det ingen vanskelighet å få de ulike skriftsteder til å passe med hverandre. Bibelen gir ikke noen blankofullmakt til "begersvingerne". Den gir ikke noe våpen i hendene til drankere og vinhandlere. Og den samme absolutte forpliktelse som kjærlighetens lov legger på en når det gjelder ens holdning til vin, den samme forpliktelse har en også overfor samvittigheten og hjertet. Det er ikke noe som sier noe annet.
Jeg tror ikke at det å drikke vin i og for seg er synd. Jeg tror ikke at noen menighet ville opphøye det til et disiplinspørsmål. Derimot er jeg helt sikker på at en kristen som er kjent for både i ord og handling å forsvare skåling og drikking, han tar på seg et forferdelig ansvar. Virkningen av en slik holdning i liv og lære er merkbar langt utover den krets som den kristne selv kommer i kontakt med. Og jo høyere posisjon den kristne har, desto større innflytelse vil hans ord og gjerninger ha. Og blant de titusener som hvert år blir ødelagt av alkohol, finnes også dem som hans lysende eksempel ble en anstøtsstein for og som ledet til fall!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar